#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan ble den til?

Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen med verifikasjonsregimet ble til gjennom teknisk og diplomatisk internasjonalt samarbeid.Lytt til samtalen mellom:Svein Mykkeltveit, Spesialrådgiver i NORSAR, utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats i det norske bidraget til forhandlingene og etterlevelsen av PrøvestansavtalenMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hvordan den fullstendige Prøvestansavtalen ble til gjennom vitenskapelig og diplomatisk internasjonalt samarbeid siden ’60-tallet og frem til avtalen ble åpnet for undertegning i FN i New York 24. september 1996. Du får kunnskap om Group of Scientific Experts som i 20 år i forkant utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale. Du får også noen historier fra innsiden om hvordan dette langsiktige tekniske arbeidet med vitenskapsfolk fra hele verden klarte å utarbeide en avtale med et verifikasjonssystem som diplomatene og nasjonene kunne godta.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert Prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er første av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den andre episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen verifiseres i dag og om videre utvikling teknologisk og politisk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.