5.2 - Brown Cheese

Norsk for Beginners - En podkast av Marius Stangeland

Kategorier:

Email: [email protected] Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Brunost Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost? Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting. I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost. Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost. Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.