2.9 - Norse Religion

Norsk for Beginners - En podkast av Marius Stangeland

Kategorier:

Email: [email protected] Transcript: https://laernorsknaa.com/2-9-norse-religion/ Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Norrøn religion Vi vet egentlig ikke så mye om folks religion i vikingtida. Vi har ikke så mange kilderfra denne perioden. Vikingene skreiv lite ned i bøker. Vikingene skreiv ikke egentlig om sin egen religion. Våre kilder til vikingenes religion kommer derfor fra graver og religiøse ting som har overlevd fra denne perioden. De skriftlige kildene kommer fra kristne forfattere. Kristne forfattere skreiv om vikingtidas mytologi og religion etter at Norge og resten av Skandinavia hadde konvertert til kristendommen. De kristne forfatterne var ikke de mest objektive kildene til norrøn mytologi, og vi kan derfor ikke stole på alt de skriver om før-kristen religion i Norden. Likevel kan vi si en del om norrøn religion. I norrøn religion var ikke tekster særlig viktige. Norrøn religion var ikke som kristendommen og islam med bibelen og koranen. Det fantes ikke en «norrøn bibel». Det var ofring som var viktig i norrøn religion. Ofring var mye viktigere i norrøn mytologi enn tekster og skrift. Å ofre betyr for eksempel at man dreper et dyr og gir deler av dyrets kroppsdeler til ære for en gud eller gudinne. For eksempel kunne man ofre en gris til Frøya for at jordbruket skulle gå bra. Disse ofringene kaller vi ofte for blót. Det fantes tre store hovedblót. Disse blótene, eller ofringsseremoniene, var det viktigste i norrøn religion. Det var dette som var norrøn religion. De tre hovedblótene var høstblot, midtvintersblot og sommerblot. Blotene skjedde altså på bestemte tider i året. Høstblotet skjedde på høsten, sannsynligvis i oktober. På dette blotet ofra man for å takke for maten man hadde sanka inn til vinteren. Vikingene ofra også til gudene for at de skulle beskytte dem mot vinteren og for at maten skulle vare hele vinteren. Altså at folk skulle ha nok mat til hele vinteren. Midtvintersblotet skjedde i slutten av desember når sola er på sitt laveste i Norge. Dette heter vintersolvervpå norsk. Det er når sola er på det laveste; det er den dagen i året med minst sollys. Midtvintersblotet gikk ut på å ofre til ære for sola slik at den skulle komme tilbake. De ofra for at sola skulle snu og ta med seg lys og varme igjen. Midtvintersblotet heter også jul, og i Norge feirer vi fortsatt jul. I dag i Norge har derimot jul fått en ny betydning. Jul betyr ikke lenger midtvintersblot, men blir brukt om den samme høytida som heter «Christmas» på engelsk. I dag er jul nærmere knytta til Jesu fødsel enn til norrønt midvinterblot. Likevel feirer vi jul i dag på nesten akkurat samme tid som midtvinterblotet i vikingtida.