Klimafiksing: En god, eller helt forferdelig idé?

- Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene, sier forsker ved NTNU, Helene Muri.   Klimafiksing eller klimamanipulering handler om å aktivt påvirke klimasystemet med mål om å bremse den globale oppvarmingen. Den mest lovende teknologien innebærer å sende partikler opp i stratosfæren som skal skjerme for solinnstrålingen. Inspirasjonen kommer fra vulkanutbrudd – der historien har vist at de voldsomste vulkanutbruddene – de som har sendt millioner tonn svoveldioksid ut i atmosfæren – har hatt en nedkjølende effekt på klimaet. Muri mener forskningen er flere tiår unna å kunne tas i bruk i en skala som kan ha effekt på det globale klimasystemet, og helst håper hun at det aldri blir nødvendig. Men i USA forsøker et lite oppstartselskap å kommersialisere klimafiksing. Selskapet tilbyr kunder å kjøpe små doser svoveldioksid, som de etterpå sender opp i lufta med ballonger. Initiativet har skapt sterke reaksjoner – ikke minst fra forskningsmiljøene. - Det er altfor prematurt. Jeg synes det er skummelt at aktører eksperimenterer på egenhånd, sier Muri.   Fascinerende og skummelt er det også at det ikke finnes lovverk eller retningslinjer som regulerer hvem som kan ta klimafiksingsteknologiene i egne hender. - Kanskje blir en av konsekvensene av initiativet til oppstartsselskapet i USA at vi får på plass noe vi forskere har vært opptatt av lenge – nemlig styringsorganer, regler og lovverk, sier Muri.